Isens hemmelighet

Norske arkeologer håndterer konsekvensene av klimaendringer.

Denne artikkelen er skrevet av Lars Pilø og Espen Finstad i Oppland fylkeskommune og publisert i Klima 6/2011

Funnstedet lå 1900 meter over havet, i kanten av Lendbreen i Oppland. Det var tett skodde, men likevel kunne arkeologene se at det lå strødd med oldsaker i området hvor de befant seg. Hundrevis av velbevarte gjenstander – klær og tekstil, sko og lær, våpen og gjenstander i tre og never. I tillegg lå det mye hestemøkk på berget. Gjenstandene var gamle av form, men de så ikke gamle ut – de virket nærmest å være mistet ganske nylig. Årtusen hadde passert uten å sette spor. Hvordan var dette mulig?

Isen som tidsmaskin
Isbreer og snøfonner i norske høyfjell har bevart mange gjenstander fra fortiden, som på forskjellig måte er blitt innkapslet i is. Når gjenstandene først har havnet i snø og is, stopper nedbrytingen. Isen i norske høyfjell er på den måten blitt et gigantisk fryselager fra fortiden.

Det første varselet om at isen i norske høyfjell skjulte fantastiske arkeologiske funn, fikk en på 1930-tallet, da varme sommere førte til stor isavsmelting. Under isen lå velbevarte piler fra jernalderen i Oppdalsfjellene i Sør-Trøndelag og i de nordligste delene av Oppland. Så roet isavsmeltingen seg igjen, og bare noen få nye funn dukket opp de neste tiårene. Denne situasjonen endret seg imidlertid dramatisk for fem år siden.

I 2006 hadde vi en særlig varm høst, og dette førte til en betydelig avsmelting av isen. I Oppland var resultatet en eksplosjonsaktig økning av funn – nærmere 200 gjenstander ble funnet, noen av arkeologer og andre av privatpersoner. Og siden har stadig nye arkeologiske funn smeltet fram i stort antall.

Oppland har de siste årene hatt lite snø i fjellet vinterstid, dette kombinert med høyere sommertemperatur enn vanlig. Resultatet har vært en stadig avsmelting av isen i høyfjellet, særlig markant i 2006, 2010 og 2011. Siden 2006 har det foregått arkeologisk feltarbeid ved fonner og breer i fylket for å redde de gamle gjenstandene som smelter ut. Fra 2011 er det iverksatt et treårig sikringsprogram for fonnefunn. Det var arkeologer fra dette sikringsprogrammet som gjorde det spennende funnet ved Lendbreen.

De gamle reinjegerne
Men hvorfor ligger det så mange gjenstander i isen, så langt til fjells? Svaret er enkelt: reinjakt. Reinen trekker ut på snøen om sommeren for å unnslippe plagsomme insekter. Dette gjorde fonner og breer til gode jaktområder i fortiden. Under jakten gikk forskjellig utstyr tapt i snøen. Der har mange av gjenstandene ligget siden, gjemt og glemt.

Siden funnene fra isen er knyttet til reinjakt, er det først og fremst jaktutstyr som arkeologene finner, slik som piler, buer og spyd. Et veldig vanlig funn er såkalte skremmepinner. Disse ble satt på rekke for å lede reinsdyrene mot jegerne, som satt gjemt i buestillinger i terrenget. Enkelte steder oppdages det også rester av klær, sko og spader samt spor etter hestetransport, noe som kan være tegn på leirplasser for jegerne.

Hovedparten av funnene i Oppland stammer fra perioden år 300 til 1000. Det er også noen funn fra middelalderen og nyere tid. De eldste funn av gjenstander av organisk materiale fra Oppland går tilbake til bronsealderen – en hudsko funnet på Kvitingskjølen i Lom.

Det globale perspektivet
Avsmelting av is er et globalt fenomen og henger sammen med klimaendringene som vi opplever nå. I noen områder fører dette til at det dukker opp arkeologiske funn. Det skjer i Norge, i Nord-Amerika og i Alpene. Ismannen Ötzi, som ble funnet i 1991 i et fjellpass mellom Italia og Østerrike, var faktisk det første varselet om de arkeologiske skattene som gjemte seg i isen. Funnene i Alpene er knyttet til transport gjennom fjellpass, mens funnene i Nord-Amerika er knyttet til jakt på nordamerikansk rein. De nordamerikanske funnene har klare likhetstrekk med dem fra Norge.

Hvordan foregår sikringsarbeidet?
Selv om gjenstandene er meget godt bevart når de smelter ut av isen, starter nedbrytingen med en gang. Gjenstandene utsettes for bakterielle og kjemiske prosesser, samtidig som de klimatiske forholdene på funnstedet er barske. Temperaturen svinger rundt frysepunktet, og det er ofte kraftig vind. Gjenstander av lær kan rett og slett tørke inn og blåse bort kort tid etter at de er smeltet ut.

Sikringsarbeidet ved fonner og breer består i en systematisk leting i terrenget nærmest isen. Funn registreres, stedfestes og samles inn. På de arkeologiske museene blir gjenstandene konservert, slik at de kan bevares og brukes i forskning og formidling.

Det er mulig å drive sikringsarbeid ved isen bare i en kortere periode hvert år, siden vinterens snø bør være smeltet bort før registreringen igangsettes. Vanligvis er arkeologene i felt fra rundt 1. august til 15. september hvert år. Ved lengre tids feltarbeid på samme sted, etableres en basecamp nær funnstedet. Det brukes kløvhest til transport.

Klimahistorisk arkiv
Arkeologiske funn er veldig tydelige eksempler på at isen i norske høyfjell inneholder verdifullt kildemateriale fra fortiden. Studier av Juvfonne i Klimaparken i Lom viser også at isen i bunnen av fonna er opp mot 4000 år gammel, og den inneholder – i tillegg til arkeologiske funn – viktig klimahistorisk informasjon. Dette klimahistoriske arkivet er også truet av avsmeltingen av isen.

Hvis klimaprognosene for høyfjellet i Oppland er pålitelige, er det bare å stålsette seg; isen kommer til å smelte bort. Den høyalpine naturen vil forandre seg veldig.

Det er lite arkeologene kan gjøre for å stoppe denne prosessen. Deres innsats må bli å håndtere konsekvensene av klimaendringene; å redde flest mulig av de fantastiske sporene fra fortiden som smelter ut av isen i norske høyfjell. Strømmen i det store fryselageret er borte.


Klima 6/2011: Isens hemmelighet

arkeologi, klima, isbre, bresmelting, klimaendringer, klimahistorie, Oppland, Trøndelag, Alpene, Italia, Østerrike

På kartet